Kart og oversikt over soner

Åkersnelle (Equisetum arvense)

Åkersnelle var som flere andre arter, funnet i sone 1, og er en flerårig karsporeplante som formerer seg med sporer eller med utløpere under jorda. Åkersnelle har to ulike typer stengler, nemlig vårstengelen som er 5-20 cm høy og brungul med 6 eller flere grove blad, som er 0.5-2.5 cm langt og rødbrunt. Vårstengelen visner når sporene er spredd, og det vokser ut en sommerstengel som kan bli inntil 4o cm høy, er 1-3 med mer tykk og har en tydelig grønn farge. Disse er glatte, opprettete greinet som sitter i kranser ved hvert ledd på stengelen. Åkersnelle er utbredt i varme deler av Europa, Asia og Nord-Amerika, og vokser helst på fuktige steder.

Rike	Planteriket (Plantae)
Underrike		Landplanter (Embryophytes)
Divisjon			Snelleplanter (Equisetopsida)
Slekt				Snelle (Equisetum)
Art					Åkersnelle (Equisetum arvense)

I tillegg til åkersnelle, kalles arten for kjerringrokk, og brukes som urter. De overjordiske delene av sommerskuddene samles inn og brukes enten friske eller tørskes ved temperatur opptil 40 grader celsius. I tørket tilstand inneholder åkersnellen varierende mengder av forskjellige stoffer, og brukes som hjelp mot noen helseplager og sykdommer. For eksempel urinveisinfeksjon, kutt, skrubbsår, verkesår og eksem. Planten er likevel ikke klassifisert som legemiddel, og kan omsettes fritt.

Kilder:
http://www.google.no/imgres?um=1&hl=no&sa=N&rlz=1C1CHFA_enNO484NO484&biw=1276&bih=683&tbm=isch&tbnid=sLX05GrrKPwHRM:&imgrefurl=http://no.wikipedia.org/wiki/%25C3%2585kersnelle&docid=QO2BwJIv3KuOqM&imgurl=http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0d/Equisetum_arvense_strobili.jpg/220px-Equisetum_arvense_strobili.jpg&w=220&h=316&ei=nO_NT4emOIvT4QSEot3VDA&zoom=1&iact=rc&dur=275&sig=116847256257460960324&page=1&tbnh=159&tbnw=121&start=0&ndsp=20&ved=1t:429,r:6,s:0,i:81&tx=53&ty=60


http://www.google.no/imgres?um=1&hl=no&sa=N&rlz=1C1CHFA_enNO484NO484&biw=1276&bih=683&tbm=isch&tbnid=YF5Ba_N3bfi-uM:&imgrefurl=http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/equi_arv.htm&docid=pD-nSNoTanmyHM&imgurl=http://www.rolv.no/images/planteleksikon/E/equisetum_arvense.jpg&w=283&h=444&ei=nO_NT4emOIvT4QSEot3VDA&zoom=1&iact=rc&dur=322&sig=116847256257460960324&page=1&tbnh=159&tbnw=101&start=0&ndsp=20&ved=1t:429,r:3,s:0,i:75&tx=36&ty=71

Av: Lise Marie

Sone 1

I sone 1 var det myr som dominerte. I tillegg utgjorde turstien av gru en del, og en slags ”skog”, med noen få arter. Naturtypene er kulturlandskap med kantvegetasjon langs grus-stien og store delen myr, som da også er habitatene. På den ytterste delen, altså lengest borte fra vannet etter turstien, fantes det en del forskjellige arter. Spesielt trær og lav på stein og berg. I myren, som var den betraktelig største delen av sonen, var det tre ulike arter som dominerte. Nemlig buksbomhekk, sverdlilje og takrør. For de siste artene her er hoved-nisjen vann, som gjør det mulig for dem å tilføres nok næring.

Økologi kan enkelt beskrives som læren om samspillet mellom organismer i naturen og det miljøet de lever i. Miljøet omfatter både de abiotisk, altså de ikke-levende faktorene som for eksempel klima, som innebærer vind, regn og søppel. Biotiske faktorer, altså levende faktorene. Sim tidligere nevnt, i teorien, deles konkurransen i habitatene inn i intraspesifikk - og interspesifikk konkurranse, hvor i dette tilfellet det var begge typer, altså mellom like og ulike arter. Med tanke på de abiotiske fatorene, lånte vi noen instrumenter fra skolen og målte temperatur, pH og lysforholdene. Vi gjorde disse målingene:

-       temperatur i vannet: 9 grader celcius

-       temperatur i myrsivvannet: 10 grader celcius

-       pH: 6, i både ”hovedvannet” og myrsivvannet

-       LUX: ₂₀₀ 197.8

Med tanke på dyr og lignende var det dårlig i denne sonen. Dette på grunn av en god del av området var tursti og mye myr, men vi så noen få fugler. Nemlig hettemåke, ender, måker, spurv og svaner. Metoden vi brukte på prosjektet var å ta med oss blader og blomster fra de ulike plantene hjem og navnsette dem, fra dyreartene tok vi bilder og lånte skolen mikrofon til å ta opp fuglelyder med, hvor senere Stian Aske identifiserte dem.

Av: Lise Marie

Sone 5

Oversikt sone 5 fra satelitt:

I sone 5 var det edelløvskog som dominerte som habitat, dette er en veldig varme og næringskrevende skog. Men det var også ett område med vannkant, hvor vi kan finne enda mer vannkrevende arter. Lille Stokkavannet gir vannmuligheter til store områder rundt selve vannet. Ved kanten av stien og ved vannkanten var det lagt til rette for et høyere biologisk mangfold. Vannet er en viktig nisje som gjør at vannkrevende arter kan få nok næring. Dette gjør at det ikke blir konkurranse om vannet mellom de ellers konkurrerende artene i områdene rundt vannet.

Abiotiske faktorer, som kan være viktige nisjer for arter i dette området. Ut i fra de instrumentene vi hadde tilgjengelig fant vi ut at:

Temperaturen i jorden var: 8 grader celsius.

Temperaturen i vannet var: 10 grader celsius.

Vi fant ut at pH-verdien i vannet i denne sonen var: 6.


Lysforholdene i sone 5 er gode for de artene som strekker seg høyest, i denne sone vil dette være trærne. Det kan vi også se på selve trærne, med tanke på at det er varme og lys krevende tre arter som vokser her.  For de artene som ikke blir så høye som trærne vil ha litt dårligere lysforhold, fordi trærne vil kaste skygger over bakken. Trærne vil også skjerme de artene, som vokser nedenfor trærne for vind. 

De biotiske faktorene i dette området blir jo konkurranse mellom de forskjellige artene i dette området. på bakken av skogen er det stor konkurranse mellom hvitveis og vårkål om bakkeareal. For å kartlegge det biologiske mangfoldet i sone 5 samlet vi sammen planter og blader fra trærne. For å finne ut hvilke dyrearter det var i habitatet tok vi bilder og identifiserte dem senere, dette var for det meste fugler, vi brukte også en mikrofon for å fange opp forskjellige fuglelyder som vi gav til Stian Aske, en lærer på skolen som identifiserte fuglene ved hjelp av dette. Når vi kom tilbake til skolen identifiserte og klassifiserte vi artene. Vi foretok også en ruteanalyse i sone 5. Denne kan du finne i et tidligere innlegg.

I skogen hørte vi fuglesang fra flere fuglearter. Fuglesang er en viktig del av fuglenes adferd om våren. Fuglene, da spesielt hannfuglene synger for å tiltrekke seg en partner. I denne sonen hørte vi blant annet gransanger, svarttrost, bokfink og rødvingetrost. Vi fikk også tatt bilde av gransanger, svarttrost, stokkand og stormåke i sone 5. 

Av: Silje

Sone 3

I denne sonen er det typisk kantvegetasjon av edelløv trær. Skogen ligger mellom vannkanten og stien. På andre siden av stien varierer det mellom kultureng og skog.

En innsjø eller et vann er en fordypning i jordens overflate. Vanligvis er fordypningen fylt, slik at det dannes ett eller flere utløp. Tilsiget til en innsjø skjer via nedbør og innløp. Utsig skjer via fordampning, sig ned i grunnen under innsjøen og normalt også via utløp.

I sone 3 finnes overgangen mellom innsjø og skog. Men vi kan også se flere tegn til at dette er et kulturlandskap. Steingjerde langs stien og den inngjerdede marka er eksempler. Her er det likevel stor diversitet, fordi området ikke er ryddet for biologisk mangfold. Marka og steingjerde er omringet av skog.

For å kartlegge deg biologiske mangfoldet i denne sonen brukte vi hov til å fange sommerfugler, vi plukket med oss blader og blomster fra ulike arter som vi identifiserte når vi kom tilbake til skolen. Vi brukte en spesielt kraftig mikrofon til å fange opp fuglelydene og tok flere bilder av det vi fant. Noen av artene vi fant i sone 3 var: svartskogsnegl, øyesommerfugl, eik, hassel, platanlønn, gran, alm og einer. Det var et variert fugleliv, og opptakene vi tok av fuglelydene brukte vi senere til å identifisere noen av fuglene som fantes her. Vi fikk hjelp av Stian Aske, som er lærer på Hetland videregående skole. Noen av fuglelydene vi fanget opp var fra bokfink, gransanger, svarttrost, rødvingetrost, blåmeis, gråsisik, svarttrost og rødstrupe.

Skogen i sone 3 er relativt fuktig, fordi det flere steder finnes små bekker. Sonen ligger på nord-siden av Lille Stokkavann og er vendt mot sør. Lysforholdene er derfor meget bra. Vindmåleren vår fungerte ikke, men de tette trærne nede ved vannkanten skjermer en del, slik at det ikke er så mye vind oppe ved stien.

En viktig nisje i denne sonen er berggrunnen, fyllitt. Fyllitt er døde dyr og planter som har sunket til bunnen av havet og blitt forvandlet til stein pga. det høye trykket det har blitt utsatt for.  Det er på en måte en komposthaug som er veldig næringsrik. Dette fører til stor diversitet fordi mange arter trives i slike forhold. De er typisk varmekrevende og næringskrevende.

Eksempler på dyreatferd i denne sonen er en flaggspett som stod og hakket i et tre. I tillegg så vi en liten fugl, som vi ikke fikk identifisert, som lette etter mark i hullene på en grein.   

Skrevet av: Sara Engevik

Sone 4

Oversikt over sone 4:

I sone 4 har vi en blanding av mange forskjellige naturtyper, eller habitater vi har en samling av edelskog trær som går langs stien, disse trærne er varmekrevende og næringskrevende arter, eksempler på trær som dette som vi fant i sone 4 er ask, kirsebær og eik. Vi har blåbærlyng langs store deler av stien, disse trives godt sammen med edelskog trær. Det er fyllitten som gjør det mulig for disse artene å trives i dette området. Vi har og vannkanten, langs vannkanten lever mange vannkrevende arter som vannlinjer, sverdliljer, og ulike siv arter. Vi har også et lite parti med kulturmark, hvor det vokste for det meste gress, med noen innslag avspredte blomster. Dette er derfor ett område med mange forskjellige nisje forhold, dette gjør at arter med smale nisjer kan trives i dette området.

Abiotiske faktorer i dette området:
Ut i fra de instrumentene vi hadde tilgjengelig fant vi ut at:

Temperaturen i jorden var: 8 grader celsius.

Temperaturen i vannet var: 10 grader celsius.

Vi fant ut at pH-verdien i vannet i denne sonen var: 6.

De biotiske faktorene i dette området blir jo konkurranse mellom de forskjellige artene i dette området. For å kartlegge det biologiske mangfoldet i sone 4 samlet vi sammen planter og blader fra trærne. For å finne ut hvilke dyrearter det var i habitatet tok vi bilder og identifiserte dem senere, det var for det meste fugler, vi brukte også en mikrofon for å fange opp forskjellige fuglelyder som vi gav til Stian Aske, en lærer på skolen som identifiserte fuglene ved hjelp av dette. Når vi kom tilbake til skolen identifiserte og klassifiserte vi artene. 

Bilde fra sone 4:

Av: Silje

Sone 2

Oversiktsbilde av Sone 2, viser hvor sonen grenser til. Til høyre bilde av markområdet. 

I sone 2 dominerte det med dyrket mark som utgjorde de største delene av habitatet. Rundt stien og langs ved vannet var det derimot en del flere arter, det fantes mer variasjon og mer mangfold. Naturtypene er kulturlandskap som beite og kantvegetasjon langs vannkanten og turstien. I dette habitatet er det en blanding av både beite som er et kulturlandskap skapt av menneskene og kantvegetasjon nært med vannet og stien. På beitene var det tydelig at en art hadde tatt over og det var gressarter ispedd med arter som engsoleie, lyssiv og engkarse. Disse blomstene var sentrert ved gjerdet. Ved kanten av stien og ved vannkanten var det lagt til rette for et høyere biologisk mangfold. Vannet er en viktig nisje som gjør at vannkrevende arter kan få nok næring. 

Abiotiske er de ikke-levende miljøforhold som f.eks. klimaet som inkluderer vind, regn, sol, klima, søppel, turgåere som forsøpler, oksygeninnholdet i luften, berggrunnen, jordsmonn og lysforhold. Ut i fra de instrumentene vi hadde tilgjengelig fant vi ut at:

Temperaturen i jorden var: 8 grader celsius.

Temperaturen i vannet var: 10 grader celsius.

Vi fant ut at pH-verdien i vannet i denne sonen var: 6.

Langs stivet fant vi en liten sump myr der det kom ut fra et rør. Her var det 9 grader celsius.  

De biotiske faktorene er de levende faktorene som er påvirket av aktivitetene til organismer som lever i habitatet det er konkurranse om ressursene som kan være intra eller interspesifikt. Dette så vi der den dyrkete marken har overtatt for alle andre artene, så her ser vi at det er en interspesifikk konkurranse der forskjellige arter konkurrerer om nisjene. 

I dette habitatet levde det en god del fugler. Vi observerte at spurvene fløy med kvister i nebbet for å lage et rede til eggene sine. Andemor satt og ruget ute på jordet, eller passet på plassen der hun skulle legge eggene senere. Det beste eksempelet i denne sonen på fyreatferd var svanen som var veldig hissig og breste seg når vi gikk for nærme vannet. Grunnen til dette er fordi at den ville beskytte sivet og området rundt der den har lagt eggene sine slik at de ikke skal komme til skade. 

For å kartlegge det biologiske mangfoldet i sonen plukket vi med oss blader og blomster fra forskjellige arter. For å finne ut hvilke dyrearter det var i habitatet tok vi bilder og brukte en mikrofon for å fange opp fuglelyder. Når vi ankom sonen identifiserte og klassifiserte vi artene. 

Skrevet av Martine