Hva er en art?

Økologi er læren om samspillet mellom organismer i naturen og mellom organismene og det miljøet de lever i. Vi kan se at artene har tilpasset seg hverandre og sine omgivelser.

En art kan defineres og spesifiseres på tre måter:

1. På en Morfologisk måte:
Da beskriver du synlige karaktertrekk som form og farge. Metoden er den som er mest brukt og mest kjent og den fungerer som oftest veldig bra. Men i dag må vi også ta i bruk kunnskaper i genetikk, økologi og evolusjon. Når vi bruker denne metoden er det viktig å være klar over at mange arter kan se svært forskjellige ut avhengig av alder, kjønn, årstid og voksested. For eksempel ser stokkanden forskjellig ut avhengig av kjønn, hunnen er for det mestre brun, mens hannen har grå kropp brunt brys og grønn hals og hode. En løvsanger, slik som vi fant i sone 5 og en gransanger kan bli veldig vanskelig å skille fra hverandre på en Morfologisk måte. Dette er det kun eksperter som klarer. Vi selv både hørte og observerte en av disse fuglene, vi er usikre på hvilken. Vi trodde først at det var en løvsanger, med tanke på at vi var i en edelløvskog, men når vi tok opp lyden og fikk Stian Aske til å identifisere fuglesangen, identifiserte han sangen til en gransanger. 

Her har vi bilde av fuglen vi fant:

    (løvsanger til venstre, gransanger til høyre)

Bilde av gransanger funnet:http://www.luontoportti.com/suomi/no/linnut/gransanger-no
Bilde av løvsanger funnet: http://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8vsanger

2. På en Biologisk måte:
Den biologiske måten tar utgangspunkt i at individer innenfor en art skal kunne pare seg og gi reproduktivt avkom. For eksempel kan en hest pare seg med et esel, og få avkom, men dette avkommet, altså muldyr kan ikke formere seg, altså er en hest og et esel to forskjellige arter. Denne metoden fungerer for alle arter som formerer seg kjønnet, men ikke de som formerer seg ukjønnet (celledeling, knoppskyting, jomfrufødsel etc.). Når de formerer seg ukjønnet må på vi se på genetiske forskjeller, men det kan bli vanskelig å si hvor store de genetiske forskjellene må være før vi kan kalle det en ny art.

(Muldyr føll)
Bilde av muldyr:http://www.hest.no/blogg/blogg.html?bid=33136&blid=560520

3. På en Evolusjonistisk eller fylogenetisk måte:
Da tar du utgangspunkt i slektskaps- og utviklingslinja til den arten vi studerer, og nærbeslektede arter. Her plasserer vi arten inni en evolusjonær linje som går helt fra opprinnelsen til den populasjonen vi studerer, så får vi et slags ”familie tre” for arten som går mange millioner år tilbake i tid. Arten har sin egen ”grein” som adskiller den fra andre nærbeslektede arter. Denne bestemmelsesmetoden er vanligvis basert på genetiske analyser.

Et veldig generelt ”fylogenetisk tre”:

Bilde funnet:http://www.cbs.dtu.dk/gymnasier/projekt4.php

Det vanligste er å kombinere alle disse definisjonsformene når du skal definere en art. Det er en kontinuerlig utvikling av livet på jorda. Antall arter og definisjonen av arter endrer seg derfor kontinuerlig.
Nar vi bestemte våre arter brukte vi en Morfologisk artsbestemmelse, når vi sammenlignet med floraene.

Kilder:
Artsbegrep: http://ndla.no/nb/node/73258, lokalisert: kl. 18:11, 03.06.12
Bok: Sletbakk m/flere.2007. BIOS biologi 1. Cappelen. Oslo side 303-319

Av: Silje