Evolusjon og atferd

Atferd – et resultat av evolusjon

Atferden er i høy grad bestemt av gener. Det vi kaller instinkter, er nedarvet atferd som gir faste reaksjonsmønstre. Evnen til å lære er også nedarvet, men læring gir organismen mulighet til å tilpasse atferden etter erfaringer. Atferd kan fremkomme gradvis ved evolusjon, ved at det lønner seg for dyret å reagere på en bestemt måte. Over tid er det gener for den typen atferd som sikrer høyest overlevelse og flest avkom, som vil bli dominerende. Alt fra enkle organismer til høyerestående dyr har evne til å lære av sine erfaringer. Mer avanserte dyr lærer også av hverandre og kan dessuten vurdere situasjonen og tilpasse adferden sin etter det. Atferd kan endres ved seleksjon.

I sone 3 ved Lille Stokkavann så vi et ekorn da vi gikk på stien. Ekornet løp da det så oss og klatret rett opp i et tre. Denne måten å reagere på har nok forekommet ved evolusjon. De ekornene som har gjemt seg i trærne har hatt større sjanse for å overleve når et mulig rovdyr nærmer seg.

I den samme sonen nede langs vannet, ble jeg angrepet av en hissig svane. Jeg skulle måle temperaturen i vannet da denne svanen kom bort til meg og begynte å bruse seg. Den var truende og bet meg i foten. Jeg var trolig for nær reiret hvor eggene til denne svanen lå, eller den ønsket å beskytte sitt territorium fordi den mente at jeg var for nær. Reaksjonen hos svanen var instinktiv, spesielt hvis det var for å beskytte sitt avkom.

Stimulering, motivering og pregning

Alle typer atferd blir utløst av en eller annen form for stimulering. Det er ofte ytre stimulering fra lukt, lyd og syn. Denne stimuleringen blir registrert i hjernen, der det foregår en motivering som utløser en handling. Pregning betyr at en organisme er mottakelig for en bestemt type inntrykk i en viss periode av oppveksten.

Orientering

De aller fleste organismer har evnen til å orientere seg mot gunstige miljøvilkår som mat, varme og partnere eller bort fra ugunstige forhold som for sterk varme, skadelig stråling, giftige stoffer og mulige rovdyr. Eksempler er planter som strekker seg mot lyset, og vandring hos dyr.

Kommunikasjon

Mye av dyrs atferd er signaler til andre individer. Denne kommunikasjonen er dyrenes språk. Den er viktig for å markere tilhørighet i flokken, posisjon i flokken og for å utveksle observasjoner osv. Forskjellige dyr har utviklet ulike former for kommunikasjon. Kommunikasjonen kan skje i form av lyd og lukt eller med synlige signaler som dans og ansiktsuttrykk.

Dyr som lever i et samfunn, det vi kaller sosiale dyr, har ofte en mer komplisert sosial atferd enn dyr som lever alene. Rangordningen i en ulveflokk er et eksempel på avansert sosial atferd og kommunikasjon. Flokken kommuniserer med lyd og lukt. Kroppsspråket viser posisjonen individet har i et hierarki. Med en streng rangordning blir det mindre av sammenstøt og konflikter.

Paringsatferd

De fleste flercellete dyr har en eller annen form for spesiell atferd i tilknytning til paring. Hos noen arter har det gjennom et naturlig utvalg oppstått kompliserte spill med sang, dans og slåsskamper.

Sommerfugler kan finne en parringspartner som befinner seg langt unna basert på lukt. Hannen har lommer på vingene som inneholder en feromon-produserende kjertel. Feromoner er kjemikalier som har en effekt på et annet individ. Slike kjemikalier er svært artsspesifikke. Hunnen kan lande som følge av å ha observert denne lukten. Hannen vil da fly rundt hunnen i sirkler. Hvis hunnen er mottakelig for hannens oppmerksomhet, vil hun brette ut vingene sine. Den mannlige sommerfuglen lander da på hunnen, men tar henne med seg på en flytur hvor hun henger under. I løpet av denne flyturen overføres sperma som hunnen vil absorbere etter en stund.

Da jeg var på sommerfugljakt ved Lille Stokkavann i sone 3, fanget jeg to sommerfugler mens de var midt i denne akten. Jeg hadde ikke gjort det hvis det ikke hadde vært for at jeg ikke så hunnen som hang under hannen. Jeg trodde at jeg bare hadde fått tak i en, men da jeg så etter var det to oppå hverandre! Det var nok derfor disse var mye enklere å få tak i enn de andre to jeg fanget.

Kilder:
Slettbakk, M., Gjærevoll, I., Håpnes, A., Hessen, D. O., & Heskestad, P. A. (2007). Bios.Oslo: Cappelen.

<http://www.extension.iastate.edu/newsrel/2004/feb04/feb0416.html> hentet: 01.06.12

Skrevet av: Sara Engevik