Lille Stokkavannet

Biologisk mangfold, et resultat av evolusjon.

I naturen handler mye om å spise, eller bli spist - eller å unngå å bli spist, å finne tilfredsstillende leveområder og å få avkom. Det er de individene som mestrer disse utfordringene som klarer å føre sine gener videre. Eller sagt på en enklere måte ”Survival of the fittest”. For å få bedre forståelse for dette må vi kunne noen sentrale økologiske begreper. Økologi kan enkelt beskrives som læren om samspillet mellom organismer i naturen og mellom organismene og det miljøet de lever i. Miljøet omfatter både de abiotiske(ikke-levende) faktorene som for eksempel temperatur, næring, vind, sollys, osv, og de biotiske(levende) faktorene, som omfatter samspillet med alle andre arter innenfor det samme leveområdet. Et slikt avgrenset leveområde kalles et økosystem. Lille stokkavannet er et eksempel på et slikt økosystem.

De fleste arter er spesial tilpasset sitt område slik at de kan utnytte ressursene eller nisjene som det også blir kalt i sitt leveområde eller habitat*. Vi kan definere en arts nisje som hvilken rolle en art spiller i et økosystem, det vil si hvordan den lever, hvilke krav den stiller til forholdene på levestedet, og hvilke ressurser den bruker. Samtidig som uttrykket beskriver hvor en art befinner seg i et næringsnett, beskriver det også noe av denne artens nisje. For eksempel vil det at rødreven lever av hare og smågnagere, men selv blir mat for gaupe og kongeørn, fortelle at reven er en andreforbruker og at den ikke står øverst på næringskjeden i et økosystem. Viss to arter har samme nisje i et økosystem, vil det oppstå sterk konkurranse mellom dem. Konkurransen krever mye energi, og kan få ett av to utfall: En av artene vil konkurrere ut den andre eller nisjene kan skille seg fra hverandre. Hvis en art mister sin nisje og ikke greier å tilpasse seg en ny, vil arten dø ut.

*Et habitat kan defineres som den områdetypen en art helst velger å holde til i. Det vil si det området der de fysiske og biologiske forholda er best i samsvar med

Koevolusjon er definert som utvikling av to arter som er delvis avhengige av hverandre på en eller annen måte, men som ikke utveksler arvestoff. Det dukker opp når to arter lever så tett på hverandre, enten som bytte og byttedyr, planteeter og plante eller som konkurrerende planteetere. På grunn av predasjonspresset eller konkurransen, selekteres de individene som smaker dårlig, har skarpere klør, surere smak og så videre. Utviklingen av en slik egenskap vil for en stund forskyve likevekten, før den andre arten kan svare med immunitet, lengre tenner - eller hva som helst annet som jevner ut oddsene. Et klassisk, og ikke så dramatiske eksempel er "samutviklingen" av planter og insektpollinatorer - for eksempel frukttrær og bier. Begge er avhengige av hverandre, og utvikler seg i takt med hverandre.

Det Biologiske mangfoldet er i stadig utvikling og endring. Noen arter dør ut og nye arter kommer til. For 70 millioner år siden, da dinosaurene vandret rundt på jorden var det biologiske mangfoldet helt annerledes, samtidig så vet vi at det er noen arter som er de samme i dag, med få genetiske forskjeller. Eksempler på dette er alligatorer og øyenstikkere som de har funnet fossiler av helt tilbake til dinosaurenes tid. Det sier seg selv at om 70 millioner år vil igjen det biologiske mangfoldet se helt annerledes ut enn i dag.