Generaliser og spesialister

Noen arter har lettere for å tilpasse seg enn andre. Duen er en generalist fordi den kan tilpasse seg utrolig mange forskjellige miljøtyper. Den lever i byene, i skogen, på øyer og oppe i fjellet. Vi sier derfor at duen er en generalist, den kan utnytte mange forskjellige ressurser, og vi finner den på forskjellige nivåer i forskjellige næringskjeder. Det vil si at duen har en bred økologisk nisje. 

Spesialister imidlertid er arter bare kan utnytte få og bestemte ressurser. Det vil si at de har smale økologiske nisjer. Et eksempel på dette er slimål. Den benytter føleorgan til navigere med i fraværet av lys på mudderbunn og lever av detritus som er organisk avfallsmasse etter døde planter eller dyr og åtsler som daler ned fra vannlagene over. Slimålen bruker også flittig mudderet til å grave seg ned, og søke mat i, dette ville vært umulig på hardbunn. De er ikke spesielt tilpasnings dyktige, viss det skulle skje en endring i deres nisje forhold kan arten risikere å dø ut.

Populasjoner varier over tid, det kan være forskjeller mellom populasjoner av samme art, for eksempel når det gjelder antall individer, genetisk sammensetning og aldersfordeling. Det er mange miljøfaktorer som påvirker individene i en populasjon.

Miljøfaktorer kan forklare variasjon innenfor en populasjon. Tallet på individer varierer over tid fordi de hele tiden blir påvirket av forskjellige biotiske og abiotiske faktorer. Det skilles mellom tetthetsavhengige miljøfaktorer og tetthetsuavhengige faktorer. Tetthetsavhengige miljøfaktorer kan være sykdom, stress, konkurranse, lys og næringsstoffer. Disse faktorene kommer som oftest ifølge med overpopulasjon i et område. Det fører til en merkbar reduksjon i tallet på individer, det er da ”survival of the fittest” vil ta effekt, de mest tilpassningsdyktige individene vil overleve. 

Tetthetsuavhengige miljøfaktorer kan være flom, epidemier, pandemier, flom, olje- utslipp og kulde. Disse miljøfaktorene kommer uavhengig av antall individer i en populasjon og kan ha dramatiske følger spesielt for en liten populasjon. Her kan selv de mest tilpassningsdyktige individene dø.

Alle populasjoner vil variere i antall individer over tid. Noen populasjoner har små svingninger, andre populasjoner vil ha store svingninger. Lemen er et typisk eksempel på en art som har stor populasjons svingninger. Det er såkalte lemenår når det blir en eksplosiv populasjonsvekst, dette påvirker også de andre artene som er en del av samme næringskjede. Rovdyr som jakter og spiser lemen vil også få en kraftig opptur i populasjonen. Mens planter som lemen spiser vil få en kraftig nedgang, og samt de andre dyrene som lever av disse plantene vil få en kraftig nedgang. En populasjon med en slik endring i populasjonen som skjer jevnlig, følger en syklisk svingnings figur.

Andre populasjoner vil ikke følge denne modellen de vil følge det vi kaller en sigmoid vekst.  Når de følger en slik modell vil antall individer i en populasjon vokse helt til de treffer en likevekt, eller bæreevnen. Her vil populasjonen stabilisere seg og fortsette og holde rundt det samme tallet. Når en populasjon er stabil, er antall fødte = antall døde. For at dette skal kunne skje må miljøfaktorene forbli uforandret.  Et eksempel på dette er en laksebestand.

Populasjonsgenetiske forandringer – naturlig utvalg

Vi kan tenke oss at vi begynner med et genetisk utvalg A i for eksempel lirypepopulasjonen vår den første vinteren. Utvalget av individer på grunn av miljøfaktorene, vil etter et år gi oss en populasjon med genetisk utvalg (B). Detter fordi genlageret alltid vil være i endring og henger sammen med faktorene som påvirker populasjonen mest. Dette kalles en seleksjon av de mest robuste individene. Noen er for eksempel gode til å finne mat, mens andre er blitt gode til å takle kulde.

Intra- og interspesifikk konkurranse

Konkurranse mellom individer innenfor samme art, kalles intraspesifikk konkurranse, mens konkurranse mellom forskjellige arter kalles interspesifikk konkurranse. Konkurransen mellom sollys, mat og vann øker når individtettheten i en populasjon øker. Når den intraspesifikke konkurransen øker, synker vekstfarten i populasjonen.

Spredning og utbredelse

Det er alltid utvikling og forandring i abiotisk og biotiske faktorer. Ofte skjer dette veldig langsomt, og for eksempel kan en klimaforandring føre til endring i nedbørforholdene, som igjen kan føre til at planter og dyr som lever der, må forandre måten de lever på. Som vil si at de må tilpasse seg de nye forholdene, de kan også enten flytte til et nytt område eller dø ut.

Naturlig spredning, ut- og innvandring

Naturlig spredning ved inn- og utvandring er når individer flytter seg fordi de må finne nye habitater. Dette skyldes at de er blitt for mange, eller at det har skjedd forandringer i det opprinnelige habitatet som har gjort det vanskelig å leve der.

Overskudds- og underskuddsområder

Et overskuddsområde produserer et overskudd av individer fordi forholdene i området er svært gunstige, da kan overskuddet utvandre til naboområdene. I et underskuddsområde, derimot, dør det flere individer enn det fødes. Slike områder m derfor få påfyll fra naboområdene.

Den genetiske variasjonen øker når individer sprer seg

Populasjonen som har kontakt med nabopopulasjonen, har som regel genetisk variasjon. Dette skyldes at det har kommet inn individer med annet genetisk materiale. Unntak er for eksempel plantearter som har formering ved klondannelse. Genetisk variasjon er viktig for å kunne overleve, med tanke på forandringer i habitat og for å motstå sykdommer og parasitter.

Utbredelseskart forteller hvor en art finnes

Utbredelsen av en art vil forandre seg over tid, og populasjonsøkologiske studier kan fortelle oss om årsaken til forandringene.

Midt på 1800-tallet fantes det nesten ikke rådyr i Skandinavia, i mot setning til dagens utbredelse av rådyr i Norge som er den største vi noen gang har hatt. Rundt år 1900 vandret det rådyr inn fra Sverige, og etter hvert fantes de i store deler av Norge. De siste årene har populasjonen økt, og det er nok bare et tidsspørsmål for hele Norge har faste populasjoner av rådyr. Det er viktig å være klar over at denne spredningen har foregått naturlig, altså uten direkte hjelp fra mennesket (det finnes noen unntak). Det kan midlertidig være noen indirekte, menneskelige årsaker til spredningen. Milde vintre er også gunstig for rådyrene.

Spredning er ofte tilfeldig

Når arter sprer seg, spille ofte tilfeldigheter en stor rolle. Mange planter har utviklet ulike fremgangsmåter for spredning. For eksempel blir løvetannfrøene spredt med vinden, andre arter har utviklet frø som er tilpasset dyrespredning. Det er nokså tilfeldig hvor et frø lander, og det er ikke sikkert at det havner på et gunstig levested. Ved vannet vårt var det flere planter som var forvillet, for eksempel amerikansk humleblom og mispel (Mespilus).

Habitat – fragmentering av landskapet

Utformingen av landskapet og avstanden mellom forskjellige økosystemer og habitater påvirker populasjonene og artene som lever der.

Vi mennesker forandrer miljøfaktorene

I dag er det snakk om menneskeskapte forandringer. Disse kan skje raskt, og eksempler er klimaforandringer, eutrofiering (forurensing på grunn av sterkt tilførsel av næringssalter) av vassdrag, jakt og fiske som sterkt påvirker enkelte populasjoner. Noen arter har bedre sjanse for å klare seg i en slik situasjon, og de får dermed bedre forhold. Det går på bekostning av andre arter, og resultatet er en økologisk ubalanse. I løpet av biologisk kort tid vil forholdet mellom artene forandre seg fordi en menneskeskapt miljøfaktor har virket inn. Dette har også ført til dramatisk lokal populasjonsnedgang av andre fiskearter samt fiskemåke og makrellterne, som har disse fiskene som matkilde. I tillegg til denne typen menneskepåvirkning, var det en del søppel rundt vannet.

Kilder:
Bilder: http://t1.gstatic.com/images?q=tbn:ANd9GcRW7oeMZYV6p0qYDQUrdt3ZZMn8JLqLeMFJCIGxJToaHsw5ByrCO1i5EpIk Lokalisert: kl. 20:40, 03.06.12

http://t0.gstatic.com/images?q=tbn:ANd9GcTfpesuBvudsm4_kH1UeSTHD5I7QrPLXu_gR7kNbe_HjDtr0R9vLI-VA8rtRg Lokalisert: kl. 20:42, 03.06.12

Verk: Sletbakk m/flere.2007. BIOS biologi 1. Cappelen. Oslo side 303-319

Av: Silje og litt av Lise Marie