Biologisk mangfold

Det biologiske mangfoldet på jorden har stor verdi. Det gjelder både sett fra et økologisk, økonomisk og et estetisk vis. Hvis en art forsvinner kan det føre til ringvirkninger som påvirker økosystemet som de lever i. En annen viktig grunn til at det er viktig er at vi på den måten sparer det for fremtidige generasjoner og slik at også de skal få de samme naturopplevelsene og rekreasjonslandskapene som vi har i dag. Ved å ta vare på mangfoldet sparer vi verdier i det at det er verd av kulturen vår og hvordan den har forandret seg. Rekreasjon og friluftsliv er andre grunner til hvorfor vi burde beholde grøntområdene, ved Lille Stokkavann ser vi at omrdådet blir godt tatt i bruk av turgåere hver eneste dag. 

Ofte kan vi se mønstre i mangfoldet. For å bevare mangfoldet er det viktig at økologene vet hva som kan påvirke det. Lille Stokkavann er et middels stort økosystem der det lever en stor mengde arter.  Sett på denne måten er det ikke en veldig stor fare for at artene skal bli utryddet siden der er mer vanlig i små økosystem. I området med Lille Stokkavannn er det en grønn korridor fra Store til Lille Stokkavann. Den er også en spredningskorridor som åpner for både inn- og utvandring mellom områdene. 

Selv om det er imponerende variasjon i klodens mange livsformer, går det en rød tråd gjennom alt liv i form av felles arvemateriale og felles gener. I dag er det vanlig å regne med fra seks til ti riker med kompliserte skillelinjer basert på bygningstrekk, stoffskifte og arvemateriale. Av disse er soppriket, planteriket og dyreriket gjenkjennelige. Starter nederst og går deretter oppover.

De tre nivåene er gennivå, artsnivå og økosystemer, hvor på gennivå omfatter den genetiske variasjon som finnes innenfor hver art. På artsnivå er det 12 forskjellige artsgruppen, nemlig insekter, alger, fugler, pattedyr, karplanter, lav, moser, sopp, fisk i ferskvann, fisk i saltvann, virvelløse dyr i ferskvann og virvelløse dyr i saltvann. På økosystemnivå er det totale biologisk mangfoldet innenfor et gitt økosystem, altså naturtypene og leveområdene.

På landjorda er det mest biologisk mangfold ved ekvator der artene har hatt lengst tid til å tilpasse og endre seg. Regnskogene er de stedene som har størst biologisk mangfold på landjorden. Det er også et større mangfold i lavlandet enn i fjellområder slik vi har mye av her i Norge. Siden vi har mye nedbør her er det en fordel og gjør at vi i gjennomsnitt har et rikere mangfold. Øyer som ligger nærme landjord har en mulighet for innvandring og dermed en større mulighet for mangfold enn små øyer langt vekke fra land. I havet er det bra med lav temperatur og strømninger som bringer med seg næring. Kystområdene rundt Norge er gode eksempler på områder med slike forhold og har derfor mye diversitet. Det som kan sammenlignes med regnskogene i havet er korallrevene der det er absolutt rikest biologisk sett. 

Endemiske områder er områder som bare er begrenset til spesielle naturlige miljø. Disse områdene er det spesielt viktig å ta vare på siden det ikke er store arealer av det samme området. Biologisk sett er det også rikt på arter som ikke finnes andre steder, hele 44 % av planteartene og 35 % av virveldyrene. Norge har en stor del av bestanden på arter som havørn, lunde og lemen. Vi har en spesiell natur som er en del av utbredelsen for arter og uten det kan det føre til at vi får et mindre mangfold. 

Naturen er i konstant forandring, vanligvis tar det lang tid for at en art blir erstattet med en annen. Noen av de største forandringene har vært raske og det beste eksempelet er meteorittnedslaget som skjedde for 550 millioner år sider og ga oss grunnlaget for nye arter. Utviklingen skjedde raskt og endringene var brå, totalt skal det ha skjedd rundt fem slike totalomveltninger av jorden vår. Det siste, for 65 millioner år siden utryddet dinosaurene og førte til at pattedyrene oppstod. 

Nå til dags er vi inne i enda en slik omveltning der menneskene er grunnen. Vi bruker ressurser og annet som aldri før og det skader det miljøet vi lever i. Det er snakk om global oppvarming med en høyere gjennomsnittstemperatur og hull i ozonlagene. Artene blir fort utryddet og får ikke tid til å føre genene sine videre. Som følge av økende temperatur og endringer i miljø er 15-37 % av pattedyrene i fare for å bli utryddet. En av disse artene er snøuglen som vi finner her i den norske naturen. 

Monokulturer er en følge av menneskene der en art dominerer, området mister da flere nisjer og artsmangfoldet blir mindre som en følge av dette. En økologisk barriere kan for eksempel være havet, det hindrer arter i fra å spre seg. Enten bevisst eller ubevisst kan det skje kunstig spredning der mennesker introduserer arter for nye områder, det skjedde i Australia med kaninene som fremdeles er et problem den dag i dag. De er en introdusert art og kan påføre stor skade i økosystemene. For å forhindre slik spredning har Norge innført regler for innførsel av dyr. Noen arter kan endre opp med å være såkalte pestarter, de sprer seg ukontrollert og kan påføre stor skade over store arealer.

Kilder:

Slettbakk, M., Gjærevoll, I., Håpnes, A., Hessen, D. O., & Heskestad, P. A. (2007). Bios.Oslo: Cappelen.

Skrevet av Martine og litt av Lise Marie