mandag 4. juni 2012

Ansvar og vern av miljø

At vi må ta ansvar for naturen vår er et tema som har vært aktuelt i lange tider. I 1910 kom den første loven som omhandlet naturfredning. Etterpå har det blitt et større fokus på miljøet og områder har blitt fredet på grunn av at vi vil ta vare på den naturen som finnes. 

Allerede i 1914 ble Naturvernforbundet grunnlagt i Norge og det er i dag vår eldste natur- og miljøvernorganisasjon. Naturvern handler om at vi skal beskytte natur og naturressursene som vi har mot overdrevet eller unødvendig inngrep fra menneskenes side. Grunnen til det er at vi vil sikre det biologiske mangfoldet som finnes og beskytte det for framtiden. Målet til Verdens naturvernunion (IUCN) er at alle land skal verne 15 % eller mer av de ulike naturtypene. For å løse miljøproblemer på et internasjonalt nivå ble det i 1963 opprettet Brundtlandkommisjonen. Den introduserte begrepet bærekraftig utvikling og sa at «en utvikling som ivaretar nåtidens behov uten å stå i veien for at fremtidige generasjoner klarer å ivareta sine». 

Miljøvernorganisasjoner er viktige for landet vårt når det kommer til debatten om miljø. De synliggjør problemer og hjelper på denne måten politikere til å ta dem opp på agendaen. Mange organisasjoner samarbeider med næringene og øker mulighetene for å få gjennomslag fort og dermed også forandringer. Du kan enkelt melde deg inn en miljøvernorganisasjon og fremme saken på denne måten. I hverdagen kan du se etter produkter som har blitt behandlet på en miljøvennlig måte og være med å påvirke som en forbruker.  

Miljøverndepartementet har ansvaret for miljøforvaltning i Norge, de styrer alt som handler om vern og miljøansvar. Kommunene har i senere tider fått mer ansvar og dermed også større oppgaver. Vi har ulike former for vern, men alle har som felles mål å bevare ressursene i områdene og verne om naturen. De strengeste formene for vern er nasjonalparker, naturreservater og naturminner der er det ikke lovt til å gjør store inngrep. Landskapsvern er en annen mildere form for vern og kan binde sammen områder med strenge vern. Artsfredninger verner om en spesiell art slik som naturminnene, men det er vanskelig å frede hvis ikke områdene den lever i er fredet. Ved bærekraftig bruk blir det optimalt sett en lik balanse mellom de sosiale interessene, det biologiske mangfoldet og interessene til økonomien. 

Det er flere grunner til hvorfor vi skal bevare naturen. En av dem er fordi det er viktig for menneskene som en kilde til mat og andre primære behov, dette kalles et antroposentrisk synspunkt. Motsetningen er det biosentriske synspunktet som vektlegger at natur og mangfoldet har en egen verdi i seg selv.
Naturvernloven, som i dag har blitt gjort om til Naturmangfoldloven, trådde i kraft 1.juli i 1970. Dette merker året da Norge fikk et gjennombrudd på denne fronten. I Stavanger området er det til nå bare to områder som er bare to områder som er fredet etter denne loven. Disse to områdene er et edellauvskogreservat i Gauselskogen som ble vernet i 1984 og i 1982 Lille Marøy som er et reservat for sjøfugler. 

Rogaland kan beskrives som et Norge i miniatyr med høyfjell, unike fjorder, skjærgård, grønne øyer i Ryfylkebassenget, lyngheier, slettelandskap og sanddynestrender. Disse utrolige naturverdiene har vi ikke vært flinke til å forvalte. Et eksempel er kystlyngheiene som i de siste hundre årene har blitt redusert med hele 90 prosent. Bare 15 prosent av arealene er vernet etter den før nevnte naturmangfoldloven. 

Mange andre områder er verdige for vern, Mosvannet, Breiavannet, Lille og Store Stokkavann. Disse områdene burde vernes, det er bestemt at de skal reguleres etter plan- og bygningsloven. På grunn av dette burde det tas hensyn til dyrene og artene der og sørge for at den nødvendige grøntkorridoren står stødig og bidrar til mangfoldet. Forsøpling var også noe vi så mer enn vi skulle ha likt på våre turer til vannet. Enkle grep som at alle tar med sitt eget avfall eller kvitter seg med det i søppeldunkene vil gjøre at områdene ikke blir skadet av slike ting. 


Til slutt gjelder det alle områder når det kommer til det å ta miljøansvar at vi tenker på fremtiden. Et prinsipp vi bør tenke på er føre-var prinsippet som lar naturen få tvilen til gode. At vi tenker langsiktig for de områdene som skapes og forandres, og at det ikke fokuseres på ting som økonomisk vinning. For lille Stokkavannet gjelder det at vi ikke skal la grøntområdene omformet på grunn av menneskelige behov. 

Kilde:

Slettbakk, M., Gjærevoll, I., Håpnes, A., Hessen, D. O., & Heskestad, P. A. (2007). Bios.Oslo: Cappelen

Skrevet av Martine

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar