Allerede
i 1914 ble Naturvernforbundet grunnlagt i Norge og det er i dag vår eldste
natur- og miljøvernorganisasjon. Naturvern handler om at vi skal beskytte natur
og naturressursene som vi har mot overdrevet eller unødvendig inngrep fra
menneskenes side. Grunnen til det er at vi vil sikre det biologiske mangfoldet
som finnes og beskytte det for framtiden. Målet til Verdens naturvernunion
(IUCN) er at alle land skal verne 15 % eller mer av de ulike naturtypene. For å
løse miljøproblemer på et internasjonalt nivå ble det i 1963 opprettet
Brundtlandkommisjonen. Den introduserte begrepet bærekraftig utvikling og sa at
«en utvikling som ivaretar nåtidens behov
uten å stå i veien for at fremtidige generasjoner klarer å ivareta sine».
Miljøvernorganisasjoner
er viktige for landet vårt når det kommer til debatten om miljø. De synliggjør
problemer og hjelper på denne måten politikere til å ta dem opp på agendaen.
Mange organisasjoner samarbeider med næringene og øker mulighetene for å få
gjennomslag fort og dermed også forandringer. Du kan enkelt melde deg inn en
miljøvernorganisasjon og fremme saken på denne måten. I hverdagen kan du se
etter produkter som har blitt behandlet på en miljøvennlig måte og være med å
påvirke som en forbruker.
Miljøverndepartementet
har ansvaret for miljøforvaltning i Norge, de styrer alt som handler om vern og
miljøansvar. Kommunene har i senere tider fått mer ansvar og dermed også større
oppgaver. Vi har ulike former for vern, men alle har som felles mål å bevare
ressursene i områdene og verne om naturen. De strengeste formene for vern er
nasjonalparker, naturreservater og naturminner der er det ikke lovt til å gjør
store inngrep. Landskapsvern er en annen mildere form for vern og kan binde sammen
områder med strenge vern. Artsfredninger verner om en spesiell art slik som
naturminnene, men det er vanskelig å frede hvis ikke områdene den lever i er
fredet. Ved bærekraftig bruk blir det optimalt sett en lik balanse mellom de
sosiale interessene, det biologiske mangfoldet og interessene til økonomien.
Det er
flere grunner til hvorfor vi skal bevare naturen. En av dem er fordi det er
viktig for menneskene som en kilde til mat og andre primære behov, dette kalles
et antroposentrisk synspunkt. Motsetningen er det biosentriske synspunktet som
vektlegger at natur og mangfoldet har en egen verdi i seg selv.
Naturvernloven,
som i dag har blitt gjort om til Naturmangfoldloven, trådde i kraft 1.juli i
1970. Dette merker året da Norge fikk et gjennombrudd på denne fronten. I
Stavanger området er det til nå bare to områder som er bare to områder som er
fredet etter denne loven. Disse to områdene er et edellauvskogreservat i Gauselskogen
som ble vernet i 1984 og i 1982 Lille Marøy som er et reservat for sjøfugler.
Rogaland
kan beskrives som et Norge i miniatyr med høyfjell, unike fjorder, skjærgård,
grønne øyer i Ryfylkebassenget, lyngheier, slettelandskap og sanddynestrender. Disse
utrolige naturverdiene har vi ikke vært flinke til å forvalte. Et eksempel er kystlyngheiene som i de
siste hundre årene har blitt redusert med hele 90 prosent. Bare 15 prosent av arealene er vernet etter den
før nevnte naturmangfoldloven.
Mange andre områder er verdige
for vern, Mosvannet, Breiavannet, Lille og Store Stokkavann. Disse områdene
burde vernes, det er bestemt at de skal reguleres etter plan- og bygningsloven.
På grunn av dette burde det tas hensyn til dyrene og artene der og sørge for at
den nødvendige grøntkorridoren står stødig og bidrar til mangfoldet. Forsøpling
var også noe vi så mer enn vi skulle ha likt på våre turer til vannet. Enkle grep
som at alle tar med sitt eget avfall eller kvitter seg med det i søppeldunkene
vil gjøre at områdene ikke blir skadet av slike ting.
Til slutt gjelder det alle
områder når det kommer til det å ta miljøansvar at vi tenker på fremtiden. Et
prinsipp vi bør tenke på er føre-var prinsippet som lar naturen få tvilen til
gode. At vi tenker langsiktig for de områdene som skapes og forandres, og at
det ikke fokuseres på ting som økonomisk vinning. For lille Stokkavannet
gjelder det at vi ikke skal la grøntområdene omformet på grunn av menneskelige
behov.
Kilde:
Slettbakk,
M., Gjærevoll, I., Håpnes, A., Hessen, D. O., & Heskestad, P. A.
(2007). Bios.Oslo: Cappelen
http://naturvernforbundet.no/rogaland/naturmangfold-i-rogaland/category1222.html.
(Lokalisert: 28.5.12)
Skrevet
av Martine
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar